Nyttig å vite 2017-05-10T12:59:53+00:00

Søknadskriving

Bruk tid
Legg gjerne arbeid og omtanke i å skrive en innholdsmessig overbevisende, språklig presis og generelt leseverdig redegjørelse for det du søker støtte til. En lang søknad er ikke nødvendigvis en god søknad. Konsentrer deg om det relevante. Fatt deg i korthet. Fokuser på din kunstneriske virksomhet. Annet arbeid kan tas med i den grad det har relevans for bedømmelsen av søknaden.

Begrunn godt
Perrsonlige/private opplysninger (familie/sykdom/livssituasjon/inntektsforhold osv.) nevnes kun dersom de er relevante for bedømmelsen av søknaden. Unngå gjerne begrunnelser av typen ”Ønsker å fortsette mitt virke” eller ”utvikle meg videre som kunstner». Selv om du allerede er etablert som dramatiker og «har et navn», er det fint om du skriver en fullstendig og velbegrunnet søknad. Dersom du velger å håndskrive søknaden, skriv leselig.

Tidfest og vær konkret
Søker bør legge ved fremdriftsplan. Dette er særlig viktig når du søker på langvarige prosjekter. Reiser, festivaldeltakelser, research og lignende bør begrunnes med konkrete henvisninger til prosjekter, arbeidsmetoder, nødvendig etterutdannelse og lignende.

Kilde: Dramatikerforbundet

PR

Det viktig at du allerede fra første dag tenker nøye igjennom hvordan du kan vekke oppmerksomhet og finne fram til ditt publikum.

Dette er en jobb som krever like mye profesjonalitet som alle andre faser i prosjektet. Du bør begynne tidlig, ha en plan for arbeidet og innse at her trengs gode ideer, kunnskap, tid og kontakter om resultater skal oppnås, skriver Anne Berentsen i Kulturmeglerne.

Les hele artikkelen her.

Honorarberegning

Honorarberegning ved kunstneriske oppdrag og prosjektsøknader
Som selvstendig næringsdrivende kunstner er det opp til den enkelte å fastsette prisen på egne tjenester. I tillegg til materialutgifter må en kalkulere med en timesats for forarbeid/ideutvikling, gjennomføring og administrasjon av prosjektet. I tillegg til bevissthet om egen verdi, er det da nyttig å kjenne til det som ellers er anerkjente og gjeldende satser.

Se også: Lover og avtaler

Råd og lenker

Beregne timepris
Frilansweb.no har laget en kalkulator for å beregne hvor mye du bør ha betalt i timen:
Kalkulator

Lønn vs. honorar i næring
Som andre næringsdrivende må kunstnere beregne seg høyere betaling for oppdrag i næring enn for arbeid som utføres som lønnstaker. Dette fordi en ikke får dekket utgifter til kontorhold m.m., ikke får feriepenger, ikke har forsikring eller arbeidstakernes rettigheter, men likevel betaler forhøyet trygdeavgift. Næringsdrivende har ikke rett på sykepenger de første 16 dagene. Deretter dekkes kun 65%. Les mer om forskjellene mellom det å være lønnsmottaker og næringsdrivende her.

Når honorar ikke utbetales som lønn men som honorar til næringsdrivende sparer oppdragsgiver utgifter til bl.a. sykepenger, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dette utgjør en innsparing på minst 30%. For å i tillegg kompensere for bl.a.  forhøyet trygdeavgift, forsikringer, verktøy- og kontorhold vil en næringsdrivende som regel måtte kreve minst det dobbelte av det som er vanlige lønnsatser.

Statens satser for reise, diett og losji

Veiledende satser for timebetalt undervisning høyere utdanning (OBS! 2004):
– Enklere undervisning: kr 310 pr. undervisningstime.
– Standardundervisning: kr 545 pr. undervisningstime.
– Spesiell undervisning: kr 800 pr. undervisningstime.
(Disse satsene for undervisning var gjengitt i Statens Personalhåndbok fram til 2004. Siden da har den gjennomsnittlige lønnsveksten i staten vært rundt 5 %. Satsene er mer å betrakte som satser for lønninger (inkl. forberedelse) ved timebasert undervisning, enn som honorarer til selvstendig næringsdrivende. Til sammenligning kan honorarer for forelesninger ved Kunsthøgskolen i Bergen ligge på rundt 2 000 kr til 2 500 kr).

Honorardel ved søknader om prosjektstøtte
Det er viktig å synliggjøre hva det faktisk koster å gjennomføre utstillinger og prosjekter. Man må kalkulere med en timesats for forarbeid/ideutvikling, gjennomføring og administrasjon av prosjektet. Også på et mer overordnet plan er det viktig å synliggjøre avstanden mellom de faktiske kostnadene ved å produsere kunst og de støttebeløpene som blir gitt.

Relevante satser i utvalg
Under er eksempler og utdrag fra satser og avtaler som kan danne utgangspunkt for prisfastsettelse:

Staten
Godtgjøring i statlige utvalg (2011):
Leder: kr 475 pr. time
Øvrige medlemmer: kr 360 pr. time
Godtgjøring for selvstendig næringsdrivende i statlige utvalg:
Arbeid i møter: kr 990 pr. time
Møteforberedelser: kr 360 pr. time
(Veiledende satser fra Statens Personalhåndbok 2011

Rikskonsertene
Pr. konsertdag på turné (2007): kr 2.232
(Forberedende arbeid, prosjektutarbeidelse m.m. kommer i tillegg)
Den kulturelle skolesekken i Hordaland har i noen sammenhenger tatt utgangspunkt i rikskonsertenes satser.

Norsk Forfattersentrum
Minstesatser for oppdrag i skoleverket (2011):
Enkelttime i klasserom (inntil 30 elever): kr 1.490
Dobbelttime i klasserom: kr 1.990
Andre oppdrag:
Opplesning o.a. inntil 30 min: kr 1.490
Opplesning o.a. deltakelse over 30 min: kr 2.490

BONOs tariffer
Norsk Journalistlags frilanssatser
(Utdrag fra minstesatsene for 2008)
Tekst: kr 560 pr. time (Minstehonorar: kr 1.090)
Fotografi: Standard honorar pr. bilde: fra kr 1.450
Timepris på fotooppdrag: Inntil 2 timer: kr 1.950
Utover 2 timer: kr 560  pr. time
TV: Ferdig redigert nyhetsinnslag inntil 1 min og 30 sek. kr 8.540
Ferdig redigert featurereportasje inntil 2 min og 30 sek: kr. 11.000
Timepris på TV/radio oppdrag: kr. 560

Selvstendig næringsdrivende

Forskjellen på «lønnstager» og «selvstendig næringsdrivende»
Det er forskjell på størrelsen på et honorar i næring og den lønnen som er satt til en lønnstaker. Satsene for en selvstendig næringsdrivende er høyere, fordi en selvstendig næringsdrivende ikke får dekket utgifter til kontor eller lokale, feriepenger, forsikringer eller arbeidstakerrettigheter. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett på sykepenger de første 16 dagene. Deretter dekkes kun 65%.

Brosjyre om Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fra Skatteetaten finner du her

Her får du svar på spørsmål om sykepenger, rettigheter og plikter som selvstendig næringsdrivende og oversikt over viktige bestemmelser.

Sosiale rettigheter

Foreldrepenger ved fødsel
Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel.  Fram til 1. juli 2008 hadde selvstendig næringsdrivende bare rett til 65 % dekning av inntekten ved foreldrepermisjon, og de måtte tegne en egen forsikring for å oppnå samme utbetaling som lønnsmottakere. Nå er 100 % dekning hovedregel for alle. Men uansett må en ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før en går ut i permisjon, for å ha krav på foreldrepenger. Loven ble endret fra 1. juli 2009 og fra 1. juli 2011. Fra samme tidspunkt har også selvstendig næringsdrivende rett til fødselspenger. Info fra NAV finner du her

Arbeidsledighetstrygd
For at du skal kunne oppnå rett til dagpenger er det en forutsetning at du melder deg som arbeidsledig, og aktivt søker erstatning for lønnsinntekt hos NAV. Dine inntekter fra forrige år danner grunnlag for beregning av dagpenger med mer. Dagpenger regnes ut av det som gir best resultat av arbeidsinntekt enten utbetalt siste avsluttede kalenderår, eller gjennomsnittet av utbetalt arbeidsinntekt de tre siste avsluttede kalenderårene før krav om dagpenger settes fram (2013). Normalt må man være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at:

  • Arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent.
  • Søkeren må være reell arbeidssøker.
  • Søkeren må bo eller oppholde seg i landet. De offentlige stønadene forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
    www.nav.no

Info fra NAV om generelt rundskriv om dagpenger finner du her
Info om meldeplikt og profesjonelt kunstnerisk arbeid finner du her

Fakta om arbeid på atelieret og NAVs meldekort
Som kunstner kan man være registrert i NAV-systemet og være på atelieret å arbeide uten å føre dette på meldekort. De fleste (også i NAV) er ikke klar over denne muligheten, og man får som regel beskjed om å måtte føre opp timer selv om det ikke er betalt. Dette er delvis ikke riktig, og kan være greit å være klar over.

I følge regelverket til NAV i forhold til føring av timer på meldekortet trenger du som kunstner ikke å føre timer for «Den ordinære øving som ikke knytter seg til betalte oppdrag». Det vil si at du kan gjøre generelle utforskninger / utprøvinger på atelieret som ikke er direkte knyttet til betalte oppdrag. Les utdrag fra rundskrivet, til § 11-7 om meldeplikt og profesjonelt kunstnerisk arbeid, nedenfor:

Profesjonelt kunstnerisk arbeid
Kunstnere skal føre opp de timer de utøver (herunder kommer forberedelser, innøving til konkrete oppdrag, konserter, utstillinger m.m.) sitt yrke. Timetallet kan, dersom ikke annet er mulig, fastsettes etter skjønn i samråd med NAV-kontoret. Den ordinære øving som ikke knytter seg til betalte oppdrag trenger ikke føres opp.

En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend. Stipendet blir innberettet som lønn, og han/hun skal føre opp 18,5 timer på uke 1 og 19,0 timer på uke 2 på meldekortet.

Alt lønnet arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger hhv 18,5 og 19 timer skal føres opp i tillegg. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet.

Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn.
Hele rundskrivet

Alderspensjon
Pensjonssystemet har i de senere år blitt lagt om til å knyttes tettere til inntektsstørrelse, arbeidstilknytning eller private løsninger. Det vil si at hvis du har hatt jevnt over lave inntekter vil man ende opp som minstepensjonist, med mindre man tegner tileggsforsikring. Summen av utbetalt pensjon vil være summen av ytelser fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger fra arbeidsgiver og egen sparing.

Alderspensjon fra folketrygden skal sikre deg inntekt til livsopphold fra du fyller 67 år. Hovedregelen sier at du må ha bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år, og at du fortsatt er medlem av folketrygden. Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Full grunnpensjon og særtillegg tilsvarer minstepensjon. Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år. For enslige tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet.

Tilleggspensjon beregnes ut fra arbeidsinntekt og hvor mange år du har hatt arbeidsinntekt. For å få full folketrygdpensjon i Norge kreves det 40 års botid i landet fra og med fylte 17 år.

Tjenestepensjoner er innført for de fleste yrkesgrupper. Tjenestepensjon kan ytes ved arbeidsslutt før folketrygdens alder er oppnådd. Den i dag mest kjente ordningen er AFP (Avtalefestet pensjon). Finansiering av disse ordningene går via lønnstrekk fra arbeidstakere og innbetalinger fra arbeidsgiverne.

En fripolise er en opparbeidet pensjonsrettighet fra et arbeidsforhold (Kollektiv pensjonsforsikring).

Pensjonsspareavtale er det den enkelte selv velger å betale inn til et forsikrings- eller spareselskap som avtales utbetalt porsjonsvis i pensjonsalderen.

Sykepenger og forsikring
Arbeidstakere får utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver fra første dags sykdom med egenmelding eller legeattest. Fra og med 17. dag (2009) utbetaler trygdekontoret sykepenger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det er til dels store forskjeller på hva en vanlig arbeidstaker får ved sykdom og hva en næringsdrivende får. Mens en arbeidstaker får utbetalt sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første dags sykdom med egenmelding eller legeattest, får selvstendig næringsdrivende utbetalt kun 65 % fra og med dag 17. Beregningsgrunnlaget for sykepenger er den pensjonsgivende inntekt (personinntekten).
Info fra NAV om sykemelding finner du her.

Som frilanser eller selvstendig næringsdrivende kan du tegne en tilleggsforsikring hos NAV hvis du vil ha bedre rettigheter dersom du blir syk. Forsikringen gir deg økt økonomisk sikkerhet ved sykdom og er fullt ut fradragsberettiget ved ligningen. Forsikringspremien revideres årlig. I 2013 ser reglene slik ut:

  • Hvis du vil ha sykepenger fra dag én, må du betale 3,1 prosent av sykepengegrunnlaget. Dette grunnlaget er et gjennomsnitt av de tre siste årenes pensjonsgivende inntekter (personinntekten). Eksempel: Med gjennomsnittlig inntekt 300 000,- i året, vil du måtte betale 9 300,- pr år.
  • Full dekning fra første sykedag koster 10 % koster 30 000,-
  • Full dekning fra 17. sykedag koster 2,7 % koster 8 700,- pr år.
  • 65 % dekning fra første sykedag koster 5 400,- pr år.

Frilansere
NAV regner ut premiegrunnlaget for frilansere ut fra det du kan dokumentere av inntekt. Du må legge ved dokumentasjon på forventet inntekt. Eksempler på dette kan være selvangivelse, lønns- og trekkoppgave, lønnslipper eller kopi av oppdragsavtaler. NAV gjør en individuell vurdering.

Selvstendig næringsdrivende
For næringsdrivende regner NAV ut premiegrunnlaget ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt. Det kan være næringsoppgave, dokumentasjon på innbetalt forskuddskatt, periodisert terminregnskap fra regnskapsfører med mer. Dette gjelder frem til du har tre år med ferdiglignet næringsinntekt.

Man tegner tilleggsforsikring ved å gå inn på nettsidene til NAV og leverer en søknad om forsikring på skjema NAV 08-36.05. Det er også mulig å tegne forsikringer hos ordinære forsikringsselskaper, da gjelder egne priser.
Info fra NAV om sykeforsikring finner du her.

Uførepensjon
En uføreytelse skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det finnes to ytelser: tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Søknad om uføreytelse fra folketrygden skal settes fram skriftlig eller muntlig til ditt lokale NAV-kontor. Hovedregelen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør. Du må være mellom 18 og 67 år. Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

  • Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
  • Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent. De offentlige stønadene forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
    Info fra NAV finner du her.

Hentet fra NBKs sider

Praktiske råd

Forhandling
Et råd for å bli en overbevisende (pris)forhandler, er å være i stand til å se behovene og begrensningene hos motparten.

Tid og rom
Det er forskjell på om noe skal oppleves lokalt, i hele Norge eller resten av verden, og det er forskjell på om dette skal skje over en kort eller lang tidsperiode.

Merverdien
Det kunden betaler for, er merverdien du har tilført ved hjelp av kompetanse, erfaring og produksjonskostnader. Du har brukt årevis på å foredle ditt kunstneriske uttrykk, gått på skoler og kurs, perfeksjonere deg på egen hånd, prøve ut og forske på, lese bøker om emnet og markedsført deg. I tillegg betaler du for lokale, forsikringer, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, trygdeavgifter og mye mer.

Lover og avtaler

Avtaler og tariffer
Norsk Skuespillerforbund har inngått avtaler for skuespillerarbeid på flere områder.
Avtaler/tariffer

Norsk Skuespillerforbund har inngått avtaler for teater-, film- og fjernsynssektoren.
Om avtalene

Norske Dansekunstnere har inngått avtaler innen dans.
Alt om lønn og arbeidsliv

Kulturloven – Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet (Kulturloven) 2007
Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Kulturvirksomhet er definert i loven som:
a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk
b) verne om, fremme innsikt i, og videreføre kulturarv
c) delta i kulturaktivitet
d) å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse
www.lovdata.no